Historien om Ludvig Skattum

  • Skattumgården er en bygård på Gjøvik, med adresse Storgata 23. Den opprinnelige Skattumgården ble bygd opp av Haagen Skattum, fra garden Skattum i Østre Toten. Skattumgården sto ferdig i 1859/60, som en av de største forretningsgårdene i byen. Dit kom det handlende langveisfra, blant anna fra Valdres, som overnatta i ei av

Ludvig Skattum ( 1863-1923)

Ludvig Skattum ble født i 1863 på Gjøvik, han var en av åtte barn og sønn av Ida og Haagen Skattum. Haagen Skattum var ordfører i Gjøvik i perioden ( 1879-1884). Han blir  omtalt som en av byens grunnleggere og hans firma H. Skattum i Storgata, var byens største og nest eldste handelshus. Firmaet var en typisk ”bondehandel”  og førte alle slags varer fra klær og redskaper til kolonial forretning. Dette ble en liten hjørnestein i det lille lokal samfunnet i Gjøvik.

Etter en lang handelsutdanning, arbeidet Ludvig Skattum i forksjellige Kristiania-firmaer fram til farens død i 1900. Da gikk han inn i ledelsen av familiefirmaet sammen med sin mor. Etter hennes død i 1913 ble firmaet  H. Skattum styrt i felleskap av Ludvig og hans bror, Sverre Skattum. Ludvig drev familiefimaet helt frem til sin død i 1923.

I 1925 ble Ludvig Skattums Legat til Gjøvik Bys Vel stiftet. Ludvig Skattum regnes som en av de største donatorene i byens historie og samfunnsengasjement viste han gjennom sine store gaver til Gjøvik Sykehus og til Gjøvik Bys vel. Han donerte bort 265.000 kroner som i dag er grunnfondet til legatet. Ludvig Skattum var ugift og barnløs som gjorde at det var mulig for ham å testamentere bort mesteparten av formuen hans.

Ludvig Skattum var fast bestemt på at midler fra legatet skulle gå til veldedige og allmennyttige formål som fremmelse av byens musikkliv, forskjønnelse av byen og andre kulturelle formål.

Ludvig Skattums legat til Gjøvik bys Vel er opprettet ved følgende bestemmelser i grosserer Ludvig Skattums testamente av 10.november 1922 :

"Alt kva jeg i øvrigt etterlater mig tilfalder selskapet for Gjøvik bys Vel. Kapitalen skal staa urørlig som særskilt fond, der skal bære mit navn, mens rentene anvendes til byens parker og anlægs forskjønnelse og vedligehold, til fremme av byens musikliv, herunder musik paa de offentlige plasser, eller til lignende formaal til byens beste etter styrets nærmere bestemmelser."